Minneord om Bente Simonsen

Bente Simonsen døde brått 21. juli. Sammen med Wenche Berg Husebø er Bente Simonsens navn uløselig knyttet til kampen for verdige forhold for byens fattige og etableringen av Robin Hood huset.

Bente var utdannet fysioterapeut, men ble på slutten av 80-tallet rammet av ME. Ute av stand til å arbeide ble Bente sosialhjelpsmottaker i 1990. Sammen med sin tidligere nabo på Møhlenpris, Wenche Berg Husebø stiftet hun i 1994 Aksjonsgruppen mot sosial nød i Bergen og startet med dette den politiske kamp for sosialhjelpssatser til å leve av. De to var begge enslige mødre og som enslige mødre kjente de begge på den dobbelte belastningen ved å være fattig. Den rammet ikke bare dem selv, men også barna deres. De to gav fattigdommen et ansikt. Det skjedde uten ydmykhet.

-Vi var opptatt av å bryte med skammen. Vi hadde ingen grunn til å skamme oss. De som burde skamme seg var politikerne som i ti år hadde holdt sosialhjelpssatsene på et eksistensminimum, uttalte Simonsen i fjor.

I 1995 hadde Bergen lagt bak seg et tiår der sosialhjelpssatsene stod fast, samtidig som prisene hadde økt med 40 prosent. Det var med andre ord god grunn til å ta hardt i. For oss som var journalister fra midten av 90-tallet og etter årtusenskiftet var Husebø og Simonsen synonymt med sosialpolitisk kamp for en anstendig sosialhjelp.

I et leserinnlegg i BT i oktober 1996 la Simonsen frem aksjonsgruppens mål; å oppnå en nasjonal minstenorm for sosialhjelp. Kravet var en nasjonal norm på 85 prosent av minstepensjon. Dette ble avvist av sosialministeren som begrunnet dette med at en nasjonal minstenorm ville hindre intensjonen om at sosialhjelpen skal være en individuelt basert ytelse. Simonsen var ikke nådig: «Dette vitner om en enorm uvitenhet fra sosialministerens side.» For som Simonsen kunne påpeke ble det ytterst sjeldent gjort unntak for de vanlige satsene når det gjaldt alminnelige utgifter. Sosialhjelpen var i det store og hele ikke en individuelt basert ytelse slik lovverket la opp til.

Simonsen og Husebø tok hard i. Til formannskapet i Bergen lekset Simonsen opp: «Når politikerne med åpne øyne vedtar så lave sosialhjelpssatser som i Bergen, driver de også med offentlig barnemishandling. Som mor ser jeg hvordan barn lider og blir satt på sidelinjen.»

Det skjedde en sakte oppjustering av satsene i Bergen, men først i 2019 sikret et budsjettforlik mellom Ap-byrådet og SV er budsjettvedtak som innebar en kraftig økning i sosialhjelpssatsene. I 2020 ble det satt av 40 millioner kroner, og de to årene etter ble det satt av ytterligere 20 millioner kroner. Med dette lå satsene i Bergen tett opp til Statens institutt for forbruksforsknings referansebudsjett og gjorde fattigdommen lettere å bære. SV fikk den politiske æren for forliket, men uten Simonsen og Husebøs utrettelig sosialpolitiske kamp ville Bergen neppe ha hatt et sosialhjelpsnivå som kan kalles anstendig.

-Dette er et skjørt vedtak og mangler en bred politisk forankret avtale, og helt i mål er vi fortsatt ikke, sa Simonsen i fjor og fikk rett i det i og med at satsene ble kuttet ned til Oslo-nivå fra 1. mars i år. Byrådspartiene og deres støttespillere i bystyret har denne sommeren også kuttet i bostøtten og begrunnet dette med at sosialhjelpssatsene er høye i Bergen.

Den andre viktige kampsaken for Simonsen og Husebø var etableringen av Robin Hood-huset. Initiativet kom i 2003. Simonsen satt i Interimsstyret og var en drivende kraft i arbeidet med å etablere huset. Det kom på plass i 2004 blant annet takket være en raus gave fra Birgitte Friele. Simonsen var styrets første leder. Statssekretær Kristin Ravnanger stod for åpning av huset i november dette året og hun trakk frem Simonsens innsats: «Et hus som dette vil kunne bidra til å gi økt selvtillit og til å bedre livskvaliteten til mange. Vi politikere trenger å bli minnet om viktigheten av dette fra engasjerte enkeltperson. Spesielt vil jeg trekke frem Bente Simonsens innsats.»

Simonsen, som takket være uføretrygden i 1995 gikk fra å leve under ekstrem fattigdom til bare å være fattig, slik hun selv uttrykte det, sa i sin tale under åpningen: «Tenk om det hadde funnes et hus som Robin Hood Huset da jeg strevde som verst med å få endene til å møtes. Det er mange som er i samme situasjon, og det er ikke noe å skamme seg over.»

Bente Simonsen valgte å trekke seg som styreleder i 1995. Wenche Berg Husebø overtok i styret og var med som styremedlem og frivillig i en årrekke. Aksjonsgruppen var aktiv like frem til 2019 og senest i 2021 hadde Simonsen et innlegg i BT sammen med Rødts Sofie Marhaug der de krevde høyere minstesatser for de trygdede.

Bente slet med sykdommen ME i nærmere 40 år. Trass i en til tider fullstendig utmattende sykdom maktet hun å føre kampen for et verdig liv for byens fattige. Resultatene hun og Wenche Berg Husebø oppnådde er imponerende, men for Bente kom det til slutt med en pris. Vi i Stiftelsen Robin Hood huset er svært takknemlig for Bentes innsats. Våre tanker går til sønnen Daniel i det vi lyser fred over Bentes minne.

Gunnar Wiederstrøm

For styret i Stiftelsen Robin Hood Huset